Ansvar eller bærekraft – spiller det noen rolle?

“Vi er litt ferdige med dette med ansvar”, forteller en av våre informanter, og følger opp med følgende utsagn: “I dag er det bærekraft som gjelder”. Vedkommende er ikke alene om denne holdningen, og vi hører stadig mer snakk om bærekraft eller “sustainability”, mens ansvarsbegrepet i mindre grad blir brukt (spøkefullt illustrert i denne tegningen). I vår kommende bok, “Ansvarlig og lønnsom: Strategier for ansvarlige forretningsmodeller“, har vi helt bevisst primært valgt å bruke begrepet ansvarlighet heller enn bærekraft. Ikke fordi vi er motstandere av bærekraft – tvert imot; men fordi vi mener at både individer og bedrifter har et ansvar for å være bærekraftige. Og fordi vi mener at ansvarlighet er nødvendig for å fremme bærekraft.

“What’s in a name?”, spurte Shakespeare retorisk. Og svarte at en rose ville lukte like godt selv om vi kalte blomsten noe helt annet. Overført til den pågående debatten om hva som er bedrifters samfunnsansvar og hvilke begreper vi skal bruke,  kan man hevde at det ikke er så nøye hvilket begrep man benytter. Det som betyr noe er hva bedriftene faktisk gjør.

Handling teller – men hva fører til den ønskede atferden?

Vi er enige med dem som hevder at handlingen er viktigst, som for eksempel Kjersti Fløgstad påpeker i dette kloke innspillet. Men vi mener samtidig at måten vi definerer et fenomen på, kan påvirke handlingene våre. En måte å forklare dette på er å spørre hvilket problem en bedrifts samfunnsansvarstiltak skal løse. Skal de for eksempel løse problemet: (1) Hvordan kan bedriften bruke samfunnsansvar for å gi et bedre omdømme? Eller skal tiltakene løse problemet: (2) Hvordan kan bedriften sørge for å redusere de negative effektene av forretningsdriften sin?

Å løse det sistnevnte problemet kan føre til et bedre omdømme. Men vi er usikre på om det motsatte gjelder, altså om samfunnsansvarstiltak motivert av et bedre omdømme nødvendigvis vil føre til at bedriften reduserer de negative effektene av forretningsdriften. Kanskje er det andre – og mindre krevende – tiltak som da vil velges?

Ansvar som sol og skygge

Vi hevder at bedrifter nettopp har et ansvar for å gjøre de negative eksternalitetene av forretningsdriften så små som mulige, samtidig som de kan ta ansvar for å skape positive eksternaliteter (nye arbeidsplasser, redusere andres utslipp ved å tilby ny renseteknologi, osv.). Det å redusere negative effekter kaller vi å redusere skygge, men det å skape positive effekter kaller vi å kaste lys. Dette baserer seg på Eels og Waltons (1961) klassiske definisjon av samfunnsansvar som “the problems that arise when corporate enterprise casts its shadow on the social scene”. Alle virksomheter, selv ideelle organisasjoner som Røde Kors, kaster skygge. Mens bedrifter i større eller mindre grad bidrar til å kaste lys ved å løse sosiale og miljømessige problemer. Bedrifter har altså både en “solside” og en “skyggeside”.

Når vi leser om såkalte kreftbyer i Kina, det vil si byer hvor utslipp fra kjemisk industri har ført til kreftepidemier, så argumenterer vi for at bedriftene som opererer her eller som kjøper produkter fra slike områder, har et ansvar for å gjøre noe med det. Ser vi derimot på samfunnsansvar som en mulighet til å tjene penger ved å iverksette “skyggereduserende” og “lyskastende” tiltak som kunder og andre interessenter setter pris på, er det ikke sikkert at bedriftene vil endre innkjøpspraksisen sin. En slik mulighetsorientert bærekraftstankegang vil i større grad være opptatt av å investere i de tiltakene som vi ha det største potensialet til å øke inntektene og redusere kostnadene.

Vi hevder derfor at om vi kaller det for ansvar eller bærekraft spiller en rolle. Personer, organisasjoner og samfunn har ikke bare en mulighet til å kaste lys og redusere skygge, vi har et ansvar for å gjøre det. Og hvordan vi snakker om dette på, mener vi har konsekvenser for handlingene våre – både ved at det kan påvirke problemforståelsen vår, og ved at det kan påvirke vår rolle i (både å ha skapt og i å løse) problemet.

Del gjerne dine egne synspunkter på forholdet mellom ansvar og bærekraft, og hvorvidt du mener at det betyr noe “hva vi kaller rosen”.

 

Kilder:

Eels R. og Walton, C. (1961). Conceptual foundations of business. Homewood, Illinois: Richard D. Irwin.

Jørgensen, S. og Pedersen, L.J.T. (2013). Ansvarlig og lønnsom: Strategier for ansvarlige forretningsmodeller. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Illustrasjonsfotografiene er hentet fra Colourbox.no.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.