Løser du rett problem?
“I fix your X!” Slik lyder slagordet i “ The Lean Entrepreneur ” av Brant Cooper og Patrick Vlaskovits (2012), en fargerik bestselger som dumpet ned i postkassen for litt siden. De mener nøkkelen til vellykket entreprenørskap er å forstå hva som er kundenes problem (les: X) – og finne en effektiv løsning på det. Altfor mange, hevder de, forsøker å presse sine produkter og tjenester på kundene uten å undersøke om dette er en “løsning” de har behov for.
Vi er over gjennomsnittlig interessert i problemer. Ofte blir vi spurt hvorfor vi ikke er mer opptatt av løsninger. Vel, selvfølgelig er vi også opptatt av å finne gode løsninger. Men som Cooper og Vlaskovits også forfekter, påstår vi at nye og kreative løsninger kan handle om å bli mer bevisst på hva som er det underliggende problemet.
Albert Einstein forstod dette bedre enn de fleste. Han hevdet at hvis han ble tvunget til å løse et verdensproblem på én time, og om det så stod om livet hans, ville han brukt 55 minutter på formulere hva som egentlig var problemet og 5 minutter på å løse det. Eller som Cooper og Vlaskovits skriver: “I fix your X!”. Forfatterne argumenterer for at entreprenører bør være mer opptatte av hva som er kundens problem, og mindre opptatt av produktet de selger eller kundesegmentet de ønsker å få innpass i.
Hva er problemet?
En av entreprenørens største utfordringer er følgelig å finne ut hva som er kundens problem (X). Videre må de finne ut om produktet eller tjenesten deres (Y) virkelig løser dette problemet på en bedre måte enn de konkurrerende løsningene. Cooper og Vlaskovits oppfordrer entreprenører spesielt, og beslutningstakere generelt, til å ta et steg tilbake og spørre: Hvilket problem løser vi eller ønsker vi å løse? Og hvem er dette aktuelt for? Videre: Føler de potensielle kundene virkelig at dette problemet er så “smertefullt” at de er villig til å gjøre noe med det?
Måten vi formulerer problemet på er avgjørende for hvilke løsninger vi foreskriver i ulike situasjoner. Formuleres problemet galt, risikerer man å forsøke å løse “galt” problem. Som entreprenør kommer man til kort hvis man satser på å presse sin løsning på kundene. Dette illustreres i boken ved å vise til det kjente utsagnet “If all you have is a hammer, everything looks like a nail”.Selv har vi studert dette misforholdet mellom problemformuleringer og -løsninger i mange ulike sammenhenger (les mer om vår forskning her ). Entreprenørskap er et av områdene hvor dette er svært aktuelt, særlig i de tilfellene hvor entreprenøren har en helt ny løsning (Y) på et problem (X) som ennå ikke er kjent i det aktuelle markedet. Da er det ekstra viktig at entreprenøren tester om løsningen oppleves attraktiv for de riktige kundene, og om de er villige til å betale for den, før produktet eller tjenesten blir tilbudt i stor skala.
Hva er ditt problem?
The Lean Entrepreneur gir en god introduksjon til problemløsning, innovasjon og entreprenørskap. Selv vurderer Sveinung å bruke et kapittel eller to fra denne boken i et kurs han holder i strategi og entreprenørskap på HiL. The Lean Entrepreneur er forresten inspirert av Eric Ries’ The Lean Startup (2011).
Kommer dere over andre bøker eller artikler som bruker det problembaserte perspektivet i ulike sammenhenger, er vi svært interessert i å høre om det. Del det med oss i kommenatarfeltet nedenfor, på Facebook eller på Twitter. Og fortell oss gjerne om egne erfaringer med problemformulering og -løsning i ulike kontekster.
Kilder:
Cooper, B and Vlaskovits, P. (2012). The Lean Entrepreneurship: How Visionaries Create Products, Innovate with New Ventures, and Disrupt Markets. Hoboken, N.J.: Wiley.
Ries, E. (2011). The Lean Startup: How Constant Innovation Creates Radically Successful Businesses. New York: Penguin Group.
The post Løser du rett problem? appeared first on Jørgensen | Pedersen.
Hva skal til for å få endring til å skje? Det spørsmålet er sentralt for alle og til alle tider, og for enhver som prøver å lykkes med bærekraftig business er det et helt essensielt spørsmål. To av NHH Executive-studentene våre oppfordret oss til et dypdykk i dette spørsmålet, så vi benyttet sjansen til å invitere våre gode venn og kollega Monica Rydland. Hun har forsket på endringsledelse og endringsagenter i årevis, og arbeider også med dette i Executive-undervisning og som gründer i Co-Create. Monica drar oss med inn i kunnskapen om endringer og hvorfor det er så vanskelig. Vi snakker om endring i motvind og medvind, spør oss om Lean er lystbetont eller ikke og diskuterer endringsagenter på ulike nivåer av organisasjonen. En 13-årig versjon av Monicas sønn gjør sin ankomst, hvilket drar oss inn i to ulike paradigmer på endringsledelse. Sveinung snakker om Farmen, vi får treffe både Børge Beskytter, Frida Fasilitator og flere andre endringsaktører. Vi minner om Victor Normans gamle gravlundsmetafor, mens Lars Jacob snakker om Chesterton's Fence og en hissig okse. Vi gleder oss over Monicas sprang inn i gründertilværelsen, hvor hun arbeider forskningsbasert med endringsledelse, og Monica forteller om samarbeidet hennes med kreative aktører som Thea Hjelmeland. Vi snakker om barns naturlige innovasjonsevner og hvorfor voksne må gå på innovasjonskompetanse for å trigge det samme. Lars Jacob trekker linjer fra endringsledelse til teamledelse og vi blir enige om at vi må snakkes igjen på lufta for å grave oss enda lengre ned i endringsagenter og endringsledelse for bærekraft.
Vi står ikke bare i en krise, men i en polykrise - eller kanskje flere polykriser. Dette er premisset for EY-rapporten "A New Economy", som både diagnostiserer det ubærekraftige ved økonomien vår, men også peker ut mer bærekraftige retninger og omstillingene som må til for å komme seg dit. Vi tok derfor en prat med Hanne Thornam, leder i Norden for EYs Climate Change and Sustainability Services-enhet. Hanne, som er NHH alumna og som har vært på bærekraftsfeltet lenge, gir innblikk i rapporten, det underliggende problembildet og endringene hun ser i næringslivet hun arbeider med. Vi snakker om muligheten til å sove godt for de som har ansvar for bærekraft, graver oss ned i polikrisebildet og spør oss om det er mulig å ha håp i møte med disse problemene. Vi hopper fra sirkulærøkonomi til efficiency, Sveinung hisser seg opp over kjøpesentre i London, etter at Lars Jacob snakker opp high-end fashion-selskaper. Hanne fortviler over stadig brutte varmerekorder, vi får høre om hvordan endringsviljen til næringslivet ser ut fra EYs kontorer og diskuterer de store dominobrikkene som må falle for at ekte endring skal skje. Fremtiden vil uansett være radikal annerledes, enten på godt eller vondt, argumenterer Hanne for, og Lars Jacob jazzer over klimaforebygging kontra klimatilpasning. Vi argumenterer for at vi skal se på hva bedriftene gjør heller enn hva de sier, snakker om at det er trangere på bærekraftskontorene til EY om dagen, innser at vi er "original gamers" og Hanne hyller EU for å være endringsmotor på bærekraftsfeltet. Vi snakker om at bærekraftsmarkedet er i vekst, Sveinung nikker til Florida og vi gleder oss over færre klimaskeptikere på radio. Vi svinger innom degrowth, snakker om nye måter å leve på, spør Hanne om hva hun ville gjort hvis hun ikke jobbet i EY og snakker om hvor de store bærekraftskampene står. AI skjønner kanskje ikke hva Lars Jacob sier, men hadde den gjort det, ville den sagt at han sier altfor ofte i denne podcastserien at det er nok problemer til alle der ute.
Kull #004 starter 26. august 2024
Da vi bestemte oss for å skrive boken " RESTART: 7 veier til bærekraftig business " i 2017, var det lite som tydet på at den engelske utvidede utgaven " RESTART Sustainable Business Model Innovation ", som ble utgitt Open Access på Palgrave MacMillan i 2018, skulle bli lastet ned mer enn en million ganger. Men i forrige uke skjedde nettopp det, og vi vier episoden til en meditasjon over boken, rammeverket, hva som har skjedd og ikke skjedd, og mye mer. Vi snakker om dårlige livsvalg og diskuterer verdien av en bok gjennom akademias historie. Vi trekker opp bakteppet til bøkene våre, "Ansvarlig og lønnsom" og "RESTART", og vi kommer inn på utviklingen av fagfeltet bærekraftige forretningsmodeller i Norge. Vi spør oss om bokens grunnleggende premiss holder seg etter alle disse årene, Lars Jacob gjør en Elon Musk-innrømmelse men blir forsvart av Sveinung, og vi diskuterer risikoen ved å skrive ned ting. Vi drar til London og treffer redaktøren vår, som forteller oss at boken vår er Palgrave MacMillans (trolig) mest nedlastede bok. Vi diskuterer complianceifisering og governanceifisering, og slår et slag for innovasjonens plass i dette utviklingsbildet. Vi vinker til Ioannis Ioannou og hans arbeid med ESG-press og virksomheters responser, Sveinung forteller at vi mot bedre vitende skriver bok nok en gang, denne gangen sammen med Erlend Aas Gulbrandsen og Matthew Coffay, men denne gangen om bærekraftig verdiskaping. Lars Jacob trekker en mobbeparallell og vi takker mødrene våre. Vi leser RESTART både forlengs og baklengs, diskuterer akronymer og avslutter med å gratulere oss selv.
Det er ingenting vi liker bedre enn store utopiske ideer som likevel på merkelig vis føles mulige. Derfor satte vi oss for en tid tilbake ned sammen med våre gode venner Anders Sletten Eide, Bjørnar Andersen og Fredrik Barth i Vill Arkitektur for å drømme frem en ny, sirkulær Old Trafford. Ja, vi snakker om stadionet til en av verdens største klubber, Manchester United. Arkitektene laget skisser og illustrasjoner, vi skrev en konsepttekst sammen, og sendte det til Manchester Evening News, som valgte å profilere ideen i lørdagsnummeret av avisen sin . Dette har satt i gang dekning av saken i en rekke andre medier og vi venter bare nå på telefonen fra Sir Jim Ratcliffe og de andre eierne av Manchester United om at de ønsker å gå for byggingen av den nye sirkulære drømmenes teater. I denne episoden setter vi oss ned sammen med Anders og Fredrik for å snakke om visjonen og hvordan den kan være mulig. Vi starter med en meditasjon over sammenhengen mellom Bergen og Manchester. Vi snakker musikk og kultur, lidelse og stolthet, næringslivshistorie og skjebnefellesskapet i å være nummer to-byen. Anders og Fredrik forteller om bakteppet for ideen og hvordan de har konseptualisert det sirkulære Old Trafford. Vi snakker teglstein og menneskerettighetsbrudd, oppsirkulert stål og digitale fronter. Vi flyr fra The Sphere i Las Vegas til regntunge gater i Bergen og Manchester. Fredrik snakker sirkulærdesign 2.0 eller kanskje 3.0 - langt hinsides gimmicks og objektporno, og langt inn i den industrialiserte, oppsirkulerte verdenen vi er nødt til å skape. Sveinung finner frem keeperhanskene, vi snakker om alt fra menisker på glass og prostatakjertler med gullbiter til industriell historie, arkitektonisk innovasjon på tidlig 1900-tall, bombing under krigen og det som verre er. Vi forteller om vår nye kronikk om prosjektet som er trykket i Teknisk Ukeblad og intervjuet vi gjorde med Manchester Uniteds norske supporterklubb. Lars Jacob kommer på at denne episoden egentlig er et liveinnspilt vedtaksmøte og gestalter sin indre Bjørnar Andersen. Sveinung synger som vanlig Brann-sanger, vi snakker om Lars Jacobs triste fotballkarriere, Anders forteller om det spennende arbeidet til Vill Arkitektur med å designe ny, oppsirkulert spillerlounge på Brann Stadion og jaggu om vi ikke får snakket litt om CO2 og ressursknapphet også. Episoden kunne egentlig vart i 50 år, for dette er jo så moro å snakke om at det egentlig er for mye moro på en gang til å klare å formidle.
Kommunikasjon av bedrifters bærekraftsarbeid er viktig, men hvordan gjøre det på en god måte? Dette er et tema vi har vendt tilbake til mange ganger i denne serien, men denne gangen får vi besøk av en vaskeekte ekspert. Katherine Duarte har nylig gitt ut boken "Bærekraftskommunikasjon: 5 nøkler som skaper tillit og vekst for din bedrift". Katherine forteller om sin bakgrunn med kommunikasjonsarbeid, både med bedrifter, i egen bedrift og forskningsmessig i sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Bergen. Vi snakker grønnvasking versus grønnhvisking, hvordan rådgi bedrifter i god kommunikasjon, og hva som er galt med måten dette gjøres i praksis. Katherine vektlegger viktigheten av åpenhet og ærlighet for tillitsbyggende kommunikasjon, om kommunikasjon for grønne versus brune bedrifter, og forekomsten av grønnvasking i ulike bransjer. Vi snakker om de fem nøklene for bærekraftskommunikasjon, knyttet til tillitsbygging, åpenhet og ærlighet, målet med kommunikasjonen, å være konkret, og de gode historiene. Sveinung graver seg ned i Katherines forskning på klimakommunikasjon mellom forskere og journalister. Katherine stikker hull på myten om at forskerne og journalistene snakker forbi hverandre, og Sveinung pusher videre på hva som skal til for å faktisk overbevise befolkningen om klimasaken. Sveinung trekker parallell til bedrifters kommunikasjon for å forsøke å endre kunders atferd og vaner, og Katherine trekker inn klimapsykologiske beskrankninger for slik atferdsendring. Vi snakker om fluktueringer i klimasakens viktighet i offentligheten og spør oss hva det betyr for historiene som må fortelles. Lars Jacob spør seg om de regulatoriske utviklingstrekkene med taksonomi, CSRD, green claims directive og mer fører til bedre eller dårligere kommunikasjon, og inviterer Katherine til å drodle over det spørsmålet. Katherine trekker frem gode eksempler på bærekraftskommunikasjon, inkludert tidligere gjester som Spis opp maten ved Mette Nygård Havre og Espen Karlsens grønne innovasjon i Jernia.
Selv om vi ofte jobber i tospann, har vi den siste tiden utvidet forskningsteamet vårt på Centre for Sustainable Business, både med doktorgradsstudenter og mer erfarne forskere. I denne episoden tar vi en prat med vår nyansatte forsker Matthew Mark Coffay, som skal lede forskningsarbeidet vårt i Grønn plattform-prosjektet OPPSIRK - Oppsirkulering av maritimt metall. Dette prosjektet med 175 millioner kroner i budsjett, inkluderer et titalls bedrifter i verdikjeden for maritimt metall, med den hensikt å utvikle et sirkulært økosystem fra oljerigger og skip hele veien til nye bygg. Matthew har nylig avsluttet doktorgradsarbeidet sitt på bærekraftig forretningsmodellinnovasjon, og har særlig ekspertise på såkalte verktøy og teknikker (tools and techniques) for bærekraftig og sirkulær forretningsmodellinnovasjon. Matthew forteller om erfaringene sine med å utvikle slike verktøy sammen med den verdensledende forskeren Nancy Bocken . Vi snakker om hvorfor verktøy og teknikker er sentralt på forretningsmodellfeltet, og både hva slags verdi de har i et innovasjonsperspektiv for bedriftene og i et forskningsperspektiv. Som vanlig stiller vi spørsmål som inneholder flere spørsmål. Matthew snakker både norsk og engelsk i samtalen, men vi kjører tospråklig rigg, og det får selvsagt også Sveinung til å snakke litt engelsk. Vi snakker om longitudinell forskning på grønn innovasjon, forteller om den forestående OPPSIRK-workshopen på USF Verftet i Bergen, Matthew forteller om bakgrunnen sin som entreprenør, og Lars Jacob snakker opp verdien av entreprenørskap når man ønsker seg et "boutique"-forskningssenter. Vi kikker inn i den treårige spåkulen og takker Matthew for viljen til å hoppe opp i et basseng som kanskje inneholder syre, og ser frem til flere samtaler om prosessene og resultatene fra OPPSIRK-prosjektet.
Vi er veldig heldige som har mange årskull med tidligere Executive-studenter fra NHH Executive-modulen vår i bærekraftig business, og i denne episoden får vi besøk av selveste "pasient 0". For det var faktisk Maiken Moe, Sustainability Specialist i Hydro, som iherdig ringte og ringte og sørget for at vi i sin tid startet første kull av programmet. Siden den gang har Maiken både klatret i hierarkiet og flyttet seg inn i kjernen av Hydros team som arbeider med overgangen til nullutslippssamfunnet . Vi snakker om hva videreutdanning i bærekraftig business gjør med deg og hvordan det påvirker arbeidshverdagen. Maiken forteller om de store bærekraftsambisjonene til Hydro, både med hensyn til å levere løsninger som kan gjøre kundene deres grønnere, og med hensyn til å redusere egne negative fotavtrykk. Vi snakker om vindkraft og involvering av lokalsamfunn. Maiken reflekterer over utviklingen internt i et konsern av Hydros størrelse og bevegelsen både med hensyn til strategi, operasjoner og ansattes kompetanse. Vi spør Maiken om hva hun ville ønsket seg om hun skulle tatt et Executive-program i bærekraftig business igjen, fremhever viktigheten av interessentinvolvering, og konkluderer med at tross alt, selv om bærekraftsproblemene blir mer og mer krevende, går ting likevel riktig vei.
Vi kan ikke lengre skryte på oss å være unge i bærekraftsfeltet, selv om Jørgensen heter Sveinung og vi fortsatt stadig omtales som "gutta". Men det er mange unge folk som pusher feltet fremover, og de har sågar samlet krefter i nettverket " Ung i bærekraft ", som vi straks skal få besøke på bar, i forbindelse med et nettverksarrangement de arrangerer i Bergen. I den forbindelse tar vi en prat med to av grunnleggerne, Julie Elisabeth Smith-Syvertsen, som til daglig jobber i Deloitte, og Sarah Haugvad Andresen, som jobber i Arntzen de Besche. Vi snakker om hvordan det er å være ung leder på vei opp i bærekraftsfeltet, de positive sidene og frustrasjonene. Vi snakker eksplosjonen i folk som jobber på feltet, hvor umulig det ville vært å ansette 200 bærekraftsrådgivere for bare 10 år siden og hvilke utfordringer unge bærekraftsfolk kjenner på. Vi snakker om ansvar og myndighet, karriereveier og forholdet mellom samarbeid og konkurranse blant folk på feltet. Vi snakker bærekraft i forretningsjus og hvorvidt vi bør tenke på bærekraft som et eget felt, eller noe som bør integreres i alt annet. Lars Jacob mimrer tilbake til en deprimerende direktør for samfunnsansvar, vi snakker onkler med opptil flere dieselbiler, slår et slag for mer Champagne i bærekraftssammenhenger og Sveinung hisser seg opp og gir verbale ørefiker. Vi ser inn i spåkulen med tanke på hvor feltet er på vei, vi snakker mer om Champagne og vi anbefaler Julie og Sarah å la seg inspirere av halvautoritære presidenter.
Hva er det egentlig EUs taksonomi og CSRD-direktivet handler om? En måte å tenke på det på, er at det er et forsøk på å klassifisere, operasjonalisere og måle hvilke typer økonomisk aktivitet som representerer bærekraftig verdiskaping og hvilke som representerer ubærekraftig verdiskaping. Eller burde vi heller si grader av bærekraftig verdiskaping? Dette er viktige spørsmål for oss om dagen, ettersom vi nettopp er i prosess med å skrive en ny bok med dette navnet, sammen med våre gode kolleger Erlend Aas Gulbrandsen og Matthew Mark Coffay. Vi hopper med begge beina inn i begrepet bærekraftig verdiskaping, og Lars Jacob starter med å poengtere at det er mer diffust og mindre presist forstått enn for eksempel "bærekraftig utvikling". Vi trekker på forskningen til Florian Lüdeke-Freund og kolleger, og skiller derved mellom fire ulike spørsmål av relevans for å gjenkjenne bærekraftig verdiskaping. Sveinung snakker om nesespray og Lars Jacob sammenligner verdiskaping med pornografi. Vi trekker som vanlig paralleller mellom finansregnskap og bærekraftsrapportering, og drømmer om det presise og objektive. Vi vedgår at det er noe ullent over det hele, og Lars Jacob promenerer ned langs Avenue de Hjertesukk. Sveinung prøver å rydde opp, Lars Jacob ber om unnskyldning til deler av lytterskaren vår, og vi konkluderer med at vi må leve med ullenheten som kanskje, tross alt, er mindre ullete enn vi skal ha det til.