#JP133: Samarbeid for bærekraft med Katrine Sundbye i Sustainability Hub

Vi har samarbeidet i snart 20 år uten at en eneste knyttneve har blitt utdelt. Vi starter episoden med å feire det, og drodler litt over de mange samtalene om bærekraftssamarbeid og -konkurranse vi har hatt i Bærekraftseventyr-serien. I denne episoden får vi besøk av Katrine Sundbye, som har tatt over ledertrøyen hos våre gode venner i Sustainability Hub. Lars Jacob mimrer tilbake til da vi først traff grunnleggeren Andreas Friis, som inntil nylig ledet skuten, og vi tar en prat med Katrine både om hvor S-Hub står om dagen og ikke minst om den kommende S-Hub Summit 2024. På en utfordring til å se på S-Hub via et "beginner's mind", forteller Katrine om innsiktene fra State of Sustainability-rapporten. Hun snakker om integrering av bærekraft i strategier og forretningsmodeller, bevegelsen på rapporteringsfeltet og risikoen for at det stjeler energi fra bærekraftsarbeidet, og behovet for samarbeid og ledelse. Lars Jacob tar på seg djevelens advokat-hatten og prøver å se gråtonene i rapporteringsbølgen. Katrine forteller om hva som kommer ut av nettverksarbeidet i S-HUB og hvilke verdier det skaper for medlemsbedriftene. Lars Jacob får en overraskende epost, Sveinung snakker om fremtiden, vi ønsker Katrine søvnrike netter og er glade for at vår gode venn og kollega Matthew Coffay representerer vårt Centre for Sustainable Business på årets summit, som snart går av stabelen.

#JP132: Dobbel vesentlighet i offentlig sektor

I mental og emosjonell bakrus fra et enestående bærekraftseventyr i London og Premier League, kom vi hjem til et veldig godt spørsmål fra vår gode venn Ingrid. Hun spurte om dobbel vesentlighet og hvordan det kan anvendes i konteksten av offentlig sektor, både når det gjelder overgangen fra enkel (innside-ut) vesentlighet til dobbel vesentlig (som inkluderer utside inn), samt hvordan man skal tenke om "finansiell vesentlighet" i virksomheter som ikke har finansielle mål som lønnsomhet. Dette spørsmålet passer som hånd i hanske med at vi straks skal møte deltakerne våre i NHH Executive-programmet i bærekraft for offentlig sektor, hvor dette temaet er høyrelevant. Vi skreller den offentlige løken og prøver å bryte det ned i ulike dimensjoner. Vi snakker departmenter versus underliggende virksomheter (og dykker helt ned til det kommunale nivået). Sveinung dykker ned i "Rundskriv D-2/24 Fellesføringer i tildelingsbrevene 2024", hvilket trigger en prat om hvordan det offentlige snakker om vesentlighet. Vi svinger nok en gang innom Vinmonopolets bærekraftsarbeid, denne gangen for å peke på eksempler på alternative KPIer til lønnsomhet som kan fungerere som proxy for "finansiell vesentlighet". Det blir samferdsel, helse og landbruk, vi spør oss selv om det er noe som heter Bistandsdepartementet og vi diskuterer Sveinungs startside i nettleseren. Samtalen går fra flom til engangshansker til flyreiser og diverse direktorater, Lars Jacob trekker paralleller til TikTok og ChatGPT og vi grøsser ved tanken på hvor hyppig vi kommer til å måtte skrive om vår nykontrakterte bok "Sustainable Value Creation".

#JP131: Bærekraftsledelse i bygg og eiendom med Jon Harry Dahlberg Årstad

Lars Jacob tar stort sett ikke telefonen, for det er jo som regel bare stress når noen prøver å ringe ham. Sveinung tar telefonen, men bare fordi han har en app som forteller hvem som ringer (hvorfor har ikke Lars Jacob den egentlig?) Men en gang tok faktisk Lars Jacob telefonen, og det er han glad for, for da var det Jon Harry Dahlberg Årstad, adm.dir. i Newsec, som ringte ham. Det ledet Jon Harry til å bli med på NHH Executive-programmet i bærekraftig business, og det var et svært hyggelig år! Sveinung og Jon Harry spilte tennis, men i tillegg fikk vi mange gode samtaler om det grønne skiftet i bygg og eiendom. Det snakker vi om i denne episoden, og Jon Harry gir uttrykk for de mange måtene han har tatt bærekraft på alvor i arbeidet sitt. Vi snakker om de ulike måtene det grønne skiftet manifesterer seg på i eiendomsbransjen og vi snakker om reguleringer og konkurransefortrinn. Vi trekker linjer fra bærekraftsinnovasjon til teknologisk innovasjon, både med hensyn til AI og proptech. Jon Harry utfordrer Sveinung på å gjøre noe med tennisballproblemet, Lars Jacob minner Jon Harry på den gangen han malte huset og Jon Harry løfter frem nettverksbyggingsdimensjonen av Executive-utdanning. Jevnt over er Jon Harry veldig bullish på bærekraft, og vi er tre glade gutter gjennom hele episoden.

#JP130: Grønn omstilling i praksis og bærekraftskompetansen som skal til med Maiken Moe

Vi er veldig heldige som har mange årskull med tidligere Executive-studenter fra NHH Executive-modulen vår i bærekraftig business, og i denne episoden får vi besøk av selveste "pasient 0". For det var faktisk Maiken Moe, Sustainability Specialist i Hydro, som iherdig ringte og ringte og sørget for at vi i sin tid startet første kull av programmet. Siden den gang har Maiken både klatret i hierarkiet og flyttet seg inn i kjernen av Hydros team som arbeider med overgangen til nullutslippssamfunnet. Vi snakker om hva videreutdanning i bærekraftig business gjør med deg og hvordan det påvirker arbeidshverdagen. Maiken forteller om de store bærekraftsambisjonene til Hydro, både med hensyn til å levere løsninger som kan gjøre kundene deres grønnere, og med hensyn til å redusere egne negative fotavtrykk. Vi snakker om vindkraft og involvering av lokalsamfunn. Maiken reflekterer over utviklingen internt i et konsern av Hydros størrelse og bevegelsen både med hensyn til strategi, operasjoner og ansattes kompetanse. Vi spør Maiken om hva hun ville ønsket seg om hun skulle tatt et Executive-program i bærekraftig business igjen, fremhever viktigheten av interessentinvolvering, og konkluderer med at tross alt, selv om bærekraftsproblemene blir mer og mer krevende, går ting likevel riktig vei.

#JP129: Rasjonell bærekraft?

Trengs det mer rasjonalitet på bærekraftsfeltet og er ESG så dypt i trøbbel at det må erstattes av såkalt "rasjonell bærekraft"? Det mener finansforskeren Alex Edmans, som nettopp har skrevet artikkelen "Rational Sustainability", som foreslår å erstatte ESG med dette begrepet. Inspirert av barne-TV-klassikeren "God bok", vier vi episoden til en samtale om denne artikkelen og graver oss ned i Edmans sine argumenter. Vi morer oss litt med tittelen og Sveinung trekker paralleller til forskjellen mellom "kristen" og "personlig kristen". Det er risiko for brekningsfornemmelser, men vi forsvarer likevel perspektivet og innrammingen paperet legger til grunn. Vi går gjennom Edmans sine "10 bud", hvor han drøfter ti ulike egenskaper ved såkalt rasjonell bærekraft. Det dreier seg om ting som fokus på verdiskaping heller enn politikk, anerkjennelse av avtagende grensenytte og avveininger, og dette gir oss muligheten til å avsløre Lars Jacobs elendige forhold til politiske valg og hvorfor den første sjokoladebiten er best. Vi snakker også om integrering av bærekraft i kjernen, og hvorvidt genuint motivert bærekraft er bedre enn instrumentelt motivert bærekraft. Det gir oss muligheten til å mimre tilbake til en av de første artiklene vi skrev om temaet tilbake i 2011. Vi diskuterer om ESG-etiketten er til hjelp eller ikke, vi snakker om viktigheten av data og evidens, nikker til Edmans' nye bok "May Contain Lies" og snakker om viktigheten ved kritiske spørsmål. Vi spør oss om alle bedrifter bør ha like ambisiøse bærekraftsmål (for eksempel Net Zero), diskuterer om vi burde skifte navn på podcastserien, ler og har det gøy, og avslutter med å peke frem til en middag med en kollega av Edmans senere samme kveld.

#JP128: Å være ung i bærekraft med Julie Elisabeth Smith-Syvertsen og Sarah Haugvad Andresen fra Ung i bærekraft

Vi kan ikke lengre skryte på oss å være unge i bærekraftsfeltet, selv om Jørgensen heter Sveinung og vi fortsatt stadig omtales som "gutta". Men det er mange unge folk som pusher feltet fremover, og de har sågar samlet krefter i nettverket "Ung i bærekraft", som vi straks skal få besøke på bar, i forbindelse med et nettverksarrangement de arrangerer i Bergen. I den forbindelse tar vi en prat med to av grunnleggerne, Julie Elisabeth Smith-Syvertsen, som til daglig jobber i Deloitte, og Sarah Haugvad Andresen, som jobber i Arntzen de Besche. Vi snakker om hvordan det er å være ung leder på vei opp i bærekraftsfeltet, de positive sidene og frustrasjonene. Vi snakker eksplosjonen i folk som jobber på feltet, hvor umulig det ville vært å ansette 200 bærekraftsrådgivere for bare 10 år siden og hvilke utfordringer unge bærekraftsfolk kjenner på. Vi snakker om ansvar og myndighet, karriereveier og forholdet mellom samarbeid og konkurranse blant folk på feltet. Vi snakker bærekraft i forretningsjus og hvorvidt vi bør tenke på bærekraft som et eget felt, eller noe som bør integreres i alt annet. Lars Jacob mimrer tilbake til en deprimerende direktør for samfunnsansvar, vi snakker onkler med opptil flere dieselbiler, slår et slag for mer Champagne i bærekraftssammenhenger og Sveinung hisser seg opp og gir verbale ørefiker. Vi ser inn i spåkulen med tanke på hvor feltet er på vei, vi snakker mer om Champagne og vi anbefaler Julie og Sarah å la seg inspirere av halvautoritære presidenter.

#JP127: Bærekraftig verdiskaping

Hva er det egentlig EUs taksonomi og CSRD-direktivet handler om? En måte å tenke på det på, er at det er et forsøk på å klassifisere, operasjonalisere og måle hvilke typer økonomisk aktivitet som representerer bærekraftig verdiskaping og hvilke som representerer ubærekraftig verdiskaping. Eller burde vi heller si grader av bærekraftig verdiskaping? Dette er viktige spørsmål for oss om dagen, ettersom vi nettopp er i prosess med å skrive en ny bok med dette navnet, sammen med våre gode kolleger Erlend Aas Gulbrandsen og Matthew Mark Coffay. Vi hopper med begge beina inn i begrepet bærekraftig verdiskaping, og Lars Jacob starter med å poengtere at det er mer diffust og mindre presist forstått enn for eksempel "bærekraftig utvikling". Vi trekker på forskningen til Florian Lüdeke-Freund og kolleger, og skiller derved mellom fire ulike spørsmål av relevans for å gjenkjenne bærekraftig verdiskaping. Sveinung snakker om nesespray og Lars Jacob sammenligner verdiskaping med pornografi. Vi trekker som vanlig paralleller mellom finansregnskap og bærekraftsrapportering, og drømmer om det presise og objektive. Vi vedgår at det er noe ullent over det hele, og Lars Jacob promenerer ned langs Avenue de Hjertesukk. Sveinung prøver å rydde opp, Lars Jacob ber om unnskyldning til deler av lytterskaren vår, og vi konkluderer med at vi må leve med ullenheten som kanskje, tross alt, er mindre ullete enn vi skal ha det til.

#JP126: Innovasjon i økosystemer

Nei, det er ikke frosker, myrer, urin og løv vi skal snakke om i denne episoden - det er ikke et slikt økosystem vi viser til. I stedet snakker vi om forretningsmodelløkosystemenes plass i grønn innovasjon. Vi dykker ned i hva et økosystem er for noe, og diskuterer avhengigheter, frivillighet og felles verdiskaping. Sveinung trekker opp Kalundborg Symbiosis som et klassisk eksempel på et forretningsmodelløkosystem for bærekraft, mens Lars Jacob snakker om utfordringene med å gjøre en lineær verdikjede for stål mer sirkulær. Vi bruker ord som "orkestrere" og "kuratere", vi snakker om noe så praktisk som en god definisjon, og vi trekker på Nancy Bockens forskning på forretningsmodelleksperimentering i økosystemer. Sveinung minner om å stille det viktigste spørsmålet - "hva er problemet", og det sender Lars Jacob inn i en tankerekke om å løse fiskeoppdretternes slamproblem ved hjelp av økosystemer som ARAL-nettverket. Vi snakker om klynger og bransjesammenslutninger, diskuterer geografi og konstaterer at Sveinung er en herlig gutt. Frosken dukker opp igjen i samtalen mange ganger, men i bunn og grunn er jo dette en prat om butikk og lønnsomhet, og skal bærekraft bli lønnsomt, må ikke bare den enkelte forretningsmodell designes deretter, men forretningsmodelløkosystemet den inngår i.

#JP125: CSRD og dobbel vesentlighet

Næringslivet lever allerede i en CSRD-verden, selv om dette bare er begynnelsen. Vi hopper derfor med begge beina inn i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) - en av nøkkelkomponentene i EUs Green Deal, og graver oss samtidig ned i hva dette betyr for vesentlighet generelt og dobbel vesentlighet spesielt. Sveinung tar oss med på en Veneziansk historiereise tilbake til den gangen finansregnskapet ble til. Det får Lars Jacob til å sammenligne finansregnskap med alkohol, og vi gjør noe så esoterisk som å romantisere over finansregnskapet. Dette leder oss inn i en parallell til nåtiden, som er en tilsvarende revolusjon (eller ifølge enkelte, et overgrep!) av samme kaliber som fremveksten av finansiell rapportering. For CSRD markerer jo et enormt veiskille i struktureringen, standardiseringen og påleggingen av måling og rapportering av (såkalt) ikke-finansielle forhold. Vi snakker om CSRDs virkeområde og hvorfor også SMBene må sove utrygt om natten. Vi snakker om EFRAGs rolle i standardsettingen i ESRS, samt deres nye veileder for dobbel vesentlighet i bærekraftsrapportering. Derfor mimrer vi tilbake til da vi arrangerte symposium om dette temaet på European Accounting Associations årskonferanse, og Sveinung påpeker at alt dette er jo egentlig ikke noe nytt - det er jo bare en systematisering og pålegging av ting som har lagt i kortene. Vi ler i skjegget av de som har sagt "la oss vente på reguleringene", for nå er jo reguleringene her - og de er brutale! Vi er optimistiske på nytten av bærekraftsrapportering, vi lover mange episoder om disse temaene og vi avslutter med et nikk til de såkalte Nordic Sustainability Reporting Standards som er utviklet i regi av Regnskap Norge og samarbeidspartnere.

#JP124: Mot en sirkulær varehandel med Espen Karlsen

Vi tar en prat med Espen Karlsen, avtroppende adm.dir. i Jernia. Siden 2017 har han ledet Jernias arbeid med å utvikle mer bærekraftige og sirkulære forretningsmodeller. Vi snakker om de fire kampene de har kjempet: mot unødvendig emballasje, for resirkulerte materialer, mot engangsprodukter og for kvalitetsprodukter som kan fremme sirkularitet. Espen forteller om hvordan Jernia ble verdensmester i salg av reservedeler til Weber-griller, utfordringene med å fjerne populære engangsprodukter fra sortimentet, utviklingen av vedlikeholds- og reparasjonstjenester, og satsingen på varige kvalitetsprodukter i en verden hvor mange kunder ønsker enkelt og billig heller enn dyrt og varig. Lars Jacob mimrer om Brødrene Dal og bensinstasjonen som selger alt unntatt bensin. Vi graver oss ned i kundebarrierer for sirkulære løsninger, trekker paralleller til andre faghandelaktører spesielt og handelsaktører generelt, inkludert Vinmonopolet, XXL og flere. Vi snakker stekepanner og kubbelys, Sveinung peker på frustrasjonen ved høydegrenser på 130 cm på karuseller dersom du bare er 127 cm høy, og Sveinung peker på rollen av allianser og økosystem for å pushe sirkularitet i varehandelen. Vi snakker om enkle grep som skaper store ringer i vannet, Sveinung trekker inn vår gamle helt Ray Anderson, og vi utfordrer Espen på hva han skal ta fatt på i tiden etter Jernia, og hvordan Jernia vil utvikle seg etter at han overlater stafettpinnen.

#JP123: Konkurranse eller samarbeid for å nå bærekraftsmålene? med Hanne Dahl Amundsen fra Konkurransetilsynet

Et tilfeldig treff på flyet med vår gode venninne Professor Tina Søreide, nå direktør i Konkurransetilsynet, åpnet døren for spørsmålet om hvorvidt samarbeid alltid er bra for bærekraft, eller om vi burde døpe om bærekraftsmål 17 til "konkurranse for å nå målene". Vi tok derfor en prat med Hanne Dahl Amundsen, avdelingsdirektør for bygg, industri og energi i Konkurransetilsynet. Vi snakker om hvorfor konkurranse er viktig for bærekraft, og hva ulempene knyttet til manglende konkurranse kan være, både for kunder og for samfunnet. Vi snakker om hvorfor samarbeid likevel er viktig, og under hvilke forutsetninger samarbeid kan være både nødvendig og fordelaktig. Hanne forteller om kriteriene for akseptabelt samarbeid, gir eksempler på problematiske former for samarbeid, og forteller om norske og EU-relaterte rammer og reguleringer for konkurranse og samarbeid på dette feltet. Vi snakker samarbeid om dieselrensing, Sveinung spør seg om industrielle symbioser er problematiske, og Lars Jacob spør om hvordan tilsynet arbeider med nye og fremvoksende markeder for grønne teknologier og løsninger. Vi snakker om lakselus og syltetøyglasslokk, og gleder oss over hvor mye vi kan lære på 46 minutter.

#JP122: Science 4 Impact spesial med Anne Husebekk og Bjørn K. Haugland

I denne spesialepisoden har vi fått anledning til å reposte en episode av podcastserien "Science 4 Impact", som gis ut i regi av Skift - Næringslivets klimaledere. Podcastvertene Anne Husebekk og Bjørn K. Haugland inviterte oss til en samtale om forskning og innovasjon for bærekraft. Vi snakker om kunnskapsbasert innovasjon, eksperimenters rolle i grønn innovasjon og de mange forskningsprosjektene hvor vi har samarbeidet med næringlivet. Vi forteller om hvordan vi har arbeidet sammen i disse årene, og går tilbake til utgangspunktet for forskningen vår. Vi deler vår kjærlighet til problemer og snakker om sammenhengen mellom problem og løsning. Takk til Skift for anledningen til å dele episoden her, og husk å følge podcasten deres for mer vitenskap og impact!

#JP121: Bærekraftig business i urolige tider

Et stadig tilbakevendende spørsmål fra lytterne våre er ulike variasjoner over "ja men, hva betyr alt dette greiene her for offentlig sektor?" Det spørsmålet ligger langt fremme i pannebrasken vår om dagen, ettersom vi snart starter et nytt Executive-program for ledere i departementene, og mer generelt fordi det er et spennende spørsmål. For er grønn og rettferdig omstilling likeartet i offentlig sektor som i det private næringsliv, eller er det noe helt annet? Vi starter med en meditasjon over hva vi forstår offentlig sektor som å dreie seg om. Vi snakker statseide bedrifter, alkoholpolitiske virkemidler, offentlige institusjoner og etater, NOUer og lovgivende myndigheter og mye mer. Med et nikk til Bent Sofus Tranøy, spør vi oss om staten burde produsere potetgull og la de private drive helse- og velferdstilbud? Vi svinger innom Kalle Moenes perspektiver på de mange likhetene mellom offentlig og privat verdiskaping. Sveinung graver i mytene om forskjellene mellom det offentlige og det private, vi snakker skoler og barnehager, buss og sykehus, undrer oss over innovasjonsviljen og -evnen i offentlig sektor, og snakker om vår egen arbeidsplass sett fra innsiden. Sveinung peker ut kandidater til fremtidige dypdykk i de mange offentlige irrganger og bærekraft knyttet til disse, og vi går videre et par hakk klokere (tror vi).

#JP119: Regenerativ bioøkonomi med Ingrid Dynna fra NoMy

Det dukker heldigvis opp stadig flere bedrifter som baserer seg på regenerative, bioøkonomiske forretningsmodeller basert på såkalt "biomimicry" - det vil si produksjonsformer som etteraper eller baserer seg på naturens egne prosesser. Og i den regenerative bioøkonomien kan vi selvsagt stole på soppen! Vi tar en prat med Ingrid Dynna, CEO og medgründer i NoMy - eller Norwegian Mycelium, som produserer fiskefor ved hjelp av mycelium - en slags sopp som vokser på sidestrømmer fra matindustrien. Ingrid gir oss et lynkurs i myceliumens natur og funksjon, Lars Jacob tenker på Stranger Things, Sveinung understreker at ingen av oss er biologer, og vi forstår litt mer av denne hurtigvoksende soppen. Lars Jacob snakker om F-ordet - forretningsmodeller, og ber Ingrid dvele ved tre typer barrierer for denne typen oppsirkulerings-forretningsmodeller. Ingrid trekker paralleller mellom sin tid i Google og livet som soppgründer, Sveinung kaster ut full disclosure-kortet og forteller om investeringer han har vært med på i stiftelsen han leder, mens Ingrid forteller om hvem NoMy har med på laget. Lars Jacob utfordrer Ingrid på andre markeder NoMy kan sikte seg inn på over tid, vi snakker om parallellen til Invertapro og svinger innom den vellykkede folkefinansieringskampanjen deres, før vi går tilbake til det regenerative utgangspunktet og ønsker Ingrid og hennes kumpaner lykke til på veien.

#JP118: Nye bærekraftseventyr

Vi sparker i gang det nye året med en prat om nye bærekraftseventyr. Lars Jacob starter ved å avsløre sin grenseløse selvopptatthet da han proklamerer at 2023 har vært et godt år, mens Sveinung raskt hjelper ham til å huske at i det større bildet har det vært et jævlig år. Likevel går vi inn i 2024 med betydelig optimisme og snakker oss gjennom en rekke nye eventyr under oppseiling. Vi starter med det nye Executive-programmet i bærekraft for ledere i offentlig sektor, hvor vi skal bryne oss på ledere fra departementene. Sveinung benytter sjansen til å minne om at vi samtidig forbereder kull 4 av Executive-programmet "Sustainable Business Strategy", som nå skifter navn til "Bærekraftig business" og primært tilbys på norsk. Sveinung deler den hyggelige nyheten at vi - sammen med kollega Siv Skard - ble tildelt NHHs "Pris for fremragende formidling", som deles ut hvert tredje år, og hvor denne podcastserien var et av momentene som ble løftet frem i begrunnelsen. Gode nyheter står på rekke og rad, og vi forteller om den nylige tildelingen fra Handelens Miljøfond (og fra UEFA) til å finansiere en andre sesong med eksperimenter på Brann Stadion. Men de gode forskningsnyhetene stopper ikke der, for vi fikk også en tidlig julegave fra Norges Forskningsråds Grønn Plattform-program, som går inn med finansiering i 171 millioners-prosjektet (!) "Oppsirkulering av maritimt metall", hvor vi skal forske på sirkulære forretningsmodeller for stål i et konsortium bestående av en rekke store og små bedrifter fra maritim sektor, olje og gass, bygg og eiendom, offentlig sektor og verftsindustri. Til sist hilser vi til vårt nye kull med masterstudenter i kurset "Sustainable Business Models", og konkluderer med at 2024 blir nok både et godt år og et jævlig år det også.

#JP117: Inkludering og grønn fotball med Therese Andvik Rygg fra SK Brann

Etter et år med forskning og innovasjon på Brann stadion, har Jørgensen og Pedersen fått Brann-feber. Sveinung bryter derfor ut i supportersang allerede før vi rekker å introdusere Therese Andvik Rygg, leder for marked, kommunikasjon og bærekraft i Sportsklubben Brann. Lars Jacob forventer å bli skutt på åpen gate, vi snakker om forretningsmodellen til en fotballklubb og alle tingene som skjer rundt 2 x 45 minutter annenhver søndag. Therese forteller om sosiale bærekraftstiltak for vanskeligstilte, satsingen på gatelaget og hvordan det er å drive fotballklubb i en by med knappe 300 000 innbyggere, men minst 800 000 synspunkter på hver minste ting rundt klubben. Vi snakker om arbeidet med inkludering av damene i SK Brann og barrierene for å lykkes med, om forskningsprosjektet "Jenter vil mer" og de 86 millionene Trond Mohn og Sparebanken Vest la på bordet for å muliggjøre ombygging av Brann stadion for damelagets skyld. Vi hopper inn i nye UEFA-krav knyttet til avfallshåndtering og sirkulærøkonomi, Therese forteller om Grønn stadion-satsingen til SK Brann, og vi mimrer tilbake til et år med eksperimentering på de ulike tribunene på stadion. Vi slipper gladnyheten om at Handelens Miljøfond og UEFA har gitt oss finansiering til et nytt år med grønn innovasjon og forskning på Brann stadion, Lars Jacobs yngste datter slipper å være lei seg for at sesongen er over, Sveinung kjenner fortsatt lukten av baconcrisp dynket i Coca Cola, og vi gleder oss til neste sesong. Men er det sant at vi snart slipper en CD hvor Sveinung synger supportersanger fra Brann stadion?

#JP116: Start smart for gode bærekraftsteam med Therese Egeland

Stadig flere bedrifter oppretter bærekraftsteam av varierende størrelse, men hva vet vi om hva som får team til å fungere? Vi tar en prat med vår gode venn og kollega, Professor Therese Egeland, som er en ledende forsker på team og teamledelse. I tillegg er hun podcastvertinne for NHHs huspodcast Lederskap og med-grunnlegger av Start smart. Vi starter samtalen med en avklaring av hva som skiller et team fra andre grupper. Vi snakker om målsettinger, identitet og arbeidsmåter, via de tre Start Smart-spørsmålene: Hva skal vi få til? Hvem er vi? Hvordan skal vi jobbe sammen? Sveinung utfordrer Therese på hvorvidt alle team må har klarhet i målene sine, Lars Jacob trekker inn The Beatles og andre musikkgrupper, vi snakker om dynamiske roller i grupper og vi diagnostiserer Jørgensen & Pedersen. Er vi egentlig et team? Burde vi egentlig være fem personer? Og vet vi egentlig hva målet vårt er? Therese forteller om forskningen på team og teamledelse og hvordan forskningsgruppen hennes har anvendt kunnskapen på sitt eget team. Lars Jacob innrømmer at han er et horribelt teammedlem, Therese snakker om når 2+2 blir 3 og vi spør oss om det trengs et Exit Smart eller Start Smart Exit. Jevnt over har vi det fryktelig moro, og før vi forlater studio, rekker Therese å ønske lytterne våre god jul.

#JP115: Miljøfyrtårnordningen og bærekraft i SMBer med Ann-Kristin Ytreberg

Miljøfyrtårnordningen fyller 20 år og har passert 10000 sertifiseringer. I den anledning tar vi en prat med administrerende direktør Ann-Kristin Ytreberg i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Vi snakker om hva miljøfyrtårnordningen innebærer, hvor høy terskelen er for å bli sertifisert og hvordan bedrifter og andre organisasjoner kan gå frem for å bli sertifisert. Vi snakker om ordningen som et kontinuerlig forbedrings- og innovasjonsverktøy, diskuterer om ordningen er i konkurranse med eller komplementær til andre ordninger, og snakker om det større utviklingsbildet av standarder, reguleringer og ordninger av denne typen. Vi dykker ned i situasjonen som møter små og mellomstore bedrifter med hensyn til bærekraft og hvordan de best kan komme i gang. Vi kommer inn på viktigheten av vesentlighetsvurderinger, håper at NHH har husket å resertifisere seg i november 2023, og diskuterer ulike måter gamification kan brukes for å stimulere til bærekraftskonkurranse blant bedriftene som er sertifisert. Ann-Kristin røper nesten en statshemmelighet, Sveinung mediterer over mulighetene knyttet til kunstig intelligens, og Ann-Kristin avslutter med en appell til politikerne om tiltakspakken som trengs for å hjelpe SMBene med grønn omstilling.

#JP114: Søvn, livskvalitet og arbeidsliv med Elisabeth Flo-Groeneboom og Kjersti Marie Blytt

Helse og livskvalitet er sentralt i sosial bærekraft, og i den sammenheng er søvn essensielt. Vi tar derfor en prat med søvnforskerne Elisabeth Flo-Groeneboom, professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, og Kjersti Marie Blytt, førsteamanuensis og postdoktor i psykisk helse ved Høgskolen på Vestlandet. De slipper i disse dager de første episodene av podcastserien "Søvnens makt - med dr. Flo og dr. Blytt". Vi starter med et dypdykk ned i den største bildemappen på Sveinungs telefon - den som inneholder bilder av en sovende Lars Jacob i hotellobbyer i Sao Paulo og Barcelona, på 07-flyet fra Bergen til Oslo og i baksetet på taxier i inn- og utland. Sveinung slipper oss inn under dynen, så og si, og deler av sine erfaringer med dagsoving. Vi har en quiz om hvem av de to gjestene som er gift med Lars Jacob, vi får en innføring i søvn og søvnregulering av Elisabeth og Kjersti, og vi snakker om effekten av ikke å sove. Vi snakker om søvn og arbeidsliv, både for de som jobber skift og de som på andre måter påvirkes av søvn og søvnmangel. Vi lærer om effekten av lederes søvnmangel på de som jobber under dem i organisasjonen og sammenhengen mellom skiftarbeideres søvnproblemer og tilbøyeligheten til å søke ny jobb. Sveinung oppfordrer ledere til å ringe Elisabeth og Kjersti sin Batman-telefon og vi oppfordrer alle våre lyttere til å bli faste lyttere av "Søvnens makt".

#JP113: Grønn vekst og grønt håp med Per Espen Stoknes

Vi får endelig tatt en prat med bærekraftspionéren Per Espen Stoknes, som er førsteamanuensis og leder for Centre for Green Growth ved Handelshøyskolen BI, tidligere stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, og forfatter av bøkene "Grønn vekst: en sunn økonomi for det 21. århundre", "Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming", "Earth for All: A Survival Guide for Humanity" og mange flere. Vi starter med begrepet grønn vekst og hva som skiller det fra annen vekst. Vi snakker om hamburgere og biler, Lars Jacob gleder seg over fokus på det industrielt skalerbare, Per Espen snakker om barrierene for Grønn vekst, og Sveinung spør seg hvorfor det skal være så vanskelig å få til. Lars Jacob ber Per Espen kommentere duellen mellom Andrew McAfee og Jason Hickel (decoupling vs degrowth), Per Espen vektlegger viktigheten av realismen i løsningene, en kjøttmeis dukker opp utenfor vinduet til Per Espens hytte og vi tar en svingom innen klimapsykologien. Sveinung ber Per Espen gi et muntlig reisebrev fra eventyret hans i ecuadoriansk Amazonas, og Per Espen forteller om urfolkets perspektiver, å kommunisere med lyn og torden, hva vi kan lære av urfolktenkning og finansiell innovasjon knyttet til såkalte jaguarkreditter. Sveinung sammenligner Per Espen med Lionel Messi, vi er enige om at det er for lenge siden sist vi traff hverandre, og vi konkluderer med at det er behov for flere episoder med oss tre.

#JP112: Når bærekraft ikke lønner seg

Vi har blitt så vant til "the business case for sustainability" at vi av og til må minne oss på at bærekraft ikke alltid lønner seg. Men hva skal man gjøre når bærekraft ikke lønner seg? Må vi frem med reguleringskniven? Trengs det koordinert frivillig handling på bransjenivå? Eller er det behov for litt god gammeldags ansvarstenkning? Vi dveler ved slike spørsmål for å nyansere samtalen om bærekraft og lønnsomhet. Vi spoler tilbake til publiseringen av "Ansvarlig og lønnsom" for ti år siden og snakker om utviklingen av business case-logikken. Vi mimrer om øldrikking med den intellektuelle giganten Ed Freeman og snakker om hans oppgjør med "business sucks"-doktrinen. Vi snakker om Vinmonopolets initiativer for å sikre arbeiderrettigheter både globalt og nasjonalt., og svinger innom Alex Edmans sitt nylige oppgjør med Nicolai Tangen og BlackRock. Vi problematiserer ideen om business caset og skiller mellom kort og lang sikt, og direkte og indirekte business case. Vi diskuterer forretningsetikkens plass i bærekraften, nikker til Åpenhetsloven nok en gang og prøver å unngå å lande i en konklusjon på et spørsmål som er for stort og vidløftig til å oppsummeres enkelt.

#JP111: Revisors rolle for bærekraft med Finn Kinserdal

Vi inviterer sjefen vår til en prat om revisors rolle for bærekraft. Finn Kinserdal er førsteamanuensis og instituttstyrer ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole. Før han vendte tilbake til akademia, hadde han flere tiårs erfaring fra revisjonsbransjen, hvor han ledet EY etter å ha vært i McKinsey og Arthur Andersen. Samtalen starter med at Lars Jacob utpeker Sveinung til å være den av hans venner (i den grad han har noen venner) som er mest sannsynlig til å bli saksøkt. Dette leder oss inn i historien om hvordan Arthur Andersen saksøkte Finn og partnerne hans for snaue 1,3 milliarder etter Enron-skandalen, og hvordan dette formet karrieren hans videre. Deretter beveger vi oss inn i et dypdykk i revisorrollen og hvordan den har utviklet seg over tid. Vi snakker om uavhengighet og profesjonsetikk og revisorens mer begrensede frihetsgrader i møte med bedriftens ledelse. Det leder oss til spørsmålet om hvordan revisorrollen har blitt utvidet til å vurdere bedrifters bærekraftsrapportering. Vi snakker om dobbel vesentlighet og EUs taksonomi, svinger pisken over SEC og amerikansk ESG, og er skjønt enige om at bærekraft har vind i seilene både på forsknings- og undervisningsfeltet. Finn forteller om den gangen han startet EYs klima- og bærekraftsenhet og utfordringene med å markedsføre tjenestene til markedet. Vi slår et slag for å ta doktorgrad på Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, Lars Jacob mimrer tilbake til den gangen han og Finn tok doktorgradskurs sammen, og vi snakker om Finns nye artikkel om verdirelevansen til ESG-informasjon. Vi avslutter med å invitere unge flinke folk til å ta doktorgrad på NHH.

#JP110: Kunstig intelligens, klima og bærekraft med Anders Lier fra Energi.AI

Vi graver oss ned i potensialet kunstig intelligens kan ha for å løse klima- og bærekraftsproblemer. Anders Lier er gründer og CEO i Energi.AI, et selskap som benytter kunstig intelligens for å automatisk generere klimaregnskap for store og små bedrifter. Vi snakker om potensialet i store data og teknologiske løsninger på bærekraftsproblemet. Anders tar utgangspunkt i en rørlegger i Moss, selv om han er en vinglad fotballsupporter fra Fredrikstad. Vi snakker om fotball og bærekraftstabeller, vi diskuterer potensialet i kunstig intelligens etter hvert som man kan koble sammen flere og flere typer data. Anders forteller om forretningsmodellen til Energi.AI og ambisjonene både nasjonalt og internasjonalt. Anders mimrer om Stupet og siterer Peter Drucker. Vi graver i spørsmålet om overførbarhet til sosiale fotavtrykk og andre miljømessige fotavtrykk, selv om vi enes om at klima er alle bærekraftsproblemers mor. Vi drar til USA og snakker MLS, mimrer om Sao Paulo, FGV Business School og brasiliansk livsglede. Det nikkes til Raymond Kvisvik og Per Egil Ahlsen, Anders avslører at han driver vinproduksjon på Hvaler, og vi inviterer hverandre til Bergen og Fredrikstad.

#JP109: Inkludering, hull i CVen og finansiell helse med Arman Vestad

Vi tar en prat med Christine Lundberg Larsen, leder for Amesto Footprint og en av forfatterne bak den nye boken "Regnskap og økonomistyring i sirkulære virksomheter". Vi nikker til vår egen artikkel "Resource Accounting for A Circular Economy" som vi publiserte i 2023, og hvor vi postulerte at kanskje regnskapsføreren er helten på veien til den sirkulære økonomien. Vi drar tilbake til Christines tidligere jobb som leder for Regnskap Norge, da hun startet en sirkulær regnskapsklynge, som ledet frem til skrivingen av den nye boken. Christine forklarer hvordan regnskap innebærer både historiefortelling og innramming, og påvirker hvordan vi ser bedriftene og økonomien. Vi drar tilbake til 1494, diskuterer hva som er implikasjonene av et sirkulært skifte for regnskap og økonomistyring, og hvor i landskapet bremseklossene for et sirkulært skifte. Lars Jacob innrømmer en hang til selvsmiger, Sveinung informerer om den korrekte måten å uttale "Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap" og Christine tar oss med til Schiphol lufthavn. Vi snakker om ulike nivåer i det sirkulære regnskapsskiftet, og beveger oss inn i lovgivningens og reguleringens verden. Lars Jacob smigrer seg selv igjen med mimring om hvordan sirkulærøkonomien ble hensyntatt i Åpenhetsloven, Sveinung innrømmer at han lytter på folk på nabobordet på restaurant, og vi avslutter med en prat om Christines arbeid som leder i Amesto Footprint, som forsøker å hjelpe bedrifter inn i en mer bærekraftig og sirkulær økonomi.

#JP107: En sirkulær matkjede med Alexander Solstad Ringheim fra Invertapro

Kunne du tenke deg å spise larver til middag? Eller i det minste en laks som har spist seg god og mett på larvebasert fiskefor? Alexander Solstad Ringheim er gründeren bak Invertapro, som i snart ti år har arbeidet for å gjøre matavfall fra bergensregionen om til larvebaserte produkter som går inn i matkjeden, enten som mat, for eller gjødsel. Vi snakker om Alexanders gründerreise fra landsbygda i Tanzania til en lagerhall på Voss, hvor millioner av larver blir til nye matprodukter. Vi snakker om produkter, prosesser, teknologier og forretningsmodeller, ikke minst for gjødselproduktene som Invertapro allerede har kommet langt i å virkeliggjøre. Vi går fra en skuff på badet til Alexander, til skalautfordringene i å levere fiskefor til de store oppdretterne. Vi dykker ned i barrierer på kunde- og reguleringssiden, utfordringer og muligheter i kapitalmarkedene, veien videre for forretningsmodellen til Invertapro, og folks mulighet til å gå inn som folkeinvestor i Invertapro. Vi mimrer om besøket til Invertapros lokaler på Voss og smaken av larvevafler utenfor produksjonslokalene deres, snakker om varme og klamme telt, Vi spør oss om hva som er i vannet på vakre Voss, og om ekstremsportånden som ligger i dypet av Vossevangen også vil bre om seg i sirkulære allianser og industrielle symbioser i bioøkonomien.

#JP106: Hva er problemet?

"Hva er problemet"? Et spørsmål som har vært med oss lenge, og vi stiller oss det igjen. For hvordan kan det ha seg at problemformulering er veien til  kreativitet og innovasjon? Det leder inn i en meditasjon over problemformulering à la Ian Mitroff, Albert Einsteins 55 vs 5 minutter og Mihaly Csikszentmihalyi sine perspektiver på flytsonen. Vi snakker om Legos bærekraftsoppoverbakke og alle bedriftene som kommer til for å hjelpe. Vi snakker om bedrifter som problemløsere og nikker til Science 4 Impact-podcasten hvor vi snarlig er på luften som gjester. Vi løper oss gjennom erkjenn, utforsk, test og rigg, snakker om Sveinungs gamle doktorgradsavhandling, og benytter anledningen til å stille det retoriske spørsmålet "Er det egentlig Sveinung som er problemet?"

#JP105: Kan produkter gjøres om til tjenester? med Henrik Hojem

En viktig del av veien mot en mer sirkulær økonomi handler om å selge produkter som tjenester, for derved å gi kunder tilgang heller enn eierskap. Det kan være ulike grunner til at slike modeller er hensiktsmessige, for eksempel at brukeren av produktet stadig vekk vokser ut av det - slik tilfellet er for barnehagebarn og parkdresser. I denne episoden snakker vi om forretningsmodellen "parkdress-som-en-tjeneste" med grunder av parkdressen.no, Henrik Hojem. Vi spør oss om Sveinung ville vært en god figur i Teletubbies, vi snakker parkdresser for barn og for voksne, Henrik forteller om selskapets allianser med Cubus og Sparebank1, og vi drøfter fordeler og ulemper med sirkulære modeller i tekstilbransjen. Det nikkes til Æra Strategic Innovation og Sveinugn drar en parallell til arbeidet vårt med Nordic Circles. Henrik snakker om å dunke hodet i veggen, Sveinung blir optimistisk og det blir god gammeldags forretningsmodellprat.

#JP104: Er lykke bærekraft på individnivå? med Helge Thorbjørnsen

Det skulle vært en 90-talls saksofonsolo i bakgrunnen når vår gamle venn Helge Thorbjørnsen, professor i markedsføring ved Norges Handelshøyskole, entrer bærekraftseventyrstudioet. Vi diskuterer Helges påstand om at lykke er bærekraft på individnivå. Vi starter med en parallell mellom markedsføringsfaget på den ene siden, som dypest sett handler om forventningsledelse, og på den andre siden forventningenes rolle for lykke. Vi drar til Finland og snakker om realistiske forventninger og kald techno, vi snakker om den ekstremt langvarige Harvard-studien på lykke, Helge innfører et skille mellom hedonisk lykke, mening og psykologisk rikdom, og Sveinung problematiserer kjøpet av sin nye elbil. Vi snakker om Helges bok Tallskalle, og hva som er sammenhengen mellom tall og lykke. Det blir Bhutan, Gross National Happiness og yakokser, vi skiller mellom Tussi og Tigergutt, vi graver oss ned i det klassiske spørsmålet om penger kan kjøpe lykke, og vi diskuterer de mange utfordringene ved å måle og forske på et fenomen som lykke.

#JP103: Hvordan tjene penger på å selge mindre med Jo Egil Tobiassen fra Northern Playground

Vi tar en prat med Jo Egil Tobiassen, CEO i Northern Playground om utfordringene og mulighetene i å lage bærekraftig business i klesbransjen. Sveinung graver seg ned i utfordringene ved vekstmål og bærekraft og Jo Egil forteller om kongstanken bak selskapet. Lars Jacob snakker tilstrekkelighetsøkonomi og "sufficiency business models", og trekker linjer mellom platespilleren sin, Hermes-vesker og Patek Philippe. Vi snakker om ulike sirkulære strategier i klesbransjen og hvordan Northern Playground tenker om refuse vs repair vs reuse og andre sirkulære strategier. Sveinung inspireres til å teste ulltøy på tennisbanen, Jo Egil forteller om sin rekord for antall dager uten å vaske trøyen sin og vi trekker linjer til Patagonia og andre aktører som prøver å fremme bærekraft i tekstilindustrien. Vi utfordrer Jo Egil til å fortelle om hvor de ønsker at veien skal gå videre for Northern Playground, vi lover å komme på besøk på Youngstorget og vi kikker inn i fremtiden hva angår bærekraftige forretningsmodeller i klesbransjen.

#JP102: Det er alltid nå det begynner... fordi vi har et ansvar for å ha det gøy

Takket være ivrige lyttere som har minnet oss på å lage nye episoder, etter en aldri så liten sensommerpause, hopper vi opp igjen på hesten under mottoet "Det er alltid nå det begynner - for vi har et ansvar å ha det gøy!". Dette er en kombinasjon av to av mottoene vi adopterte da vi begynte å jobbe sammen i en hotellobby i Bodø for et tjueårs tid siden. Den gangen lovet vi hverandre noen ting, som vi tenker tilbake til, og som denne samtalen bærer preg av. Vi ser fremover mot nye eventyr og dveler ved et par ting vi har tenkt mye på i det siste. Besøket av vår nye kollega Professor Caroline Flammer fra Columbia University (hvor hun leder SIRI), har gjort at vi både har snakket mer enn normalt om menneskerettigheter, og om innovasjoner innenfor ESG og bærekraftig finans. Vi snakker finansielle instrumenter for beskyttelse av biologisk mangfold, investeringer i sosiale prosjekter i USA og mye mer. Lars Jacob innrømmer at han synes paneldebatter tilhører i helvetes innerste sirkler, men at han likevel stadig vekk leder dem, og han forteller fra en blodfersk paneldebatt på NHH i forbindelse med opprettelsen av et gjesteprofessorat til minne om Thorolf Rafto. Sveinung kaster den regenerative hansken inn i miksen, på bakgrunn av en kronikk vi nylig skrev i TU. Slik ender vi opp med å snakke om sopp og regenerative løsninger i NoMy, forskningen til våre nederlandske venner Jan Konietzko og Nancy Bocken, en tur til Maastricht og ambisjoner om flere regenerative sprell fremover. Vi kommer inn på Nordic Circles sine regenerative løsninger og Hav Eiendoms rolle i å virkeliggjøre dem. Til slutt innser vi at vi har sluppet opp for tid, og at det er behov for å bli sittende på episodeinnspillingshesten ofte fremover.

#JP101: Hvor går sirkulærøkonomien? med Cathrine Barth

Vi tar en prat om hvor sirkulærøkonomien er på vei med Cathrine Barth, som har jobbet med sirkulærøkonomi i en årrekke i selskaper som Nordic Circular Hotspot og Circularities. Vi snakker om hva som har skjedd og ikke skjedd i sirkulærøkonomien det siste tiåret. Cathrine peker til Finland, og mener at våre venner i øst har kommet lengre enn oss i det sirkulære skiftet. Vi flyr til Island og snakker sirkulær forretningsutvikling basert på hele fisken. Lars Jacob kaster inn en brannfakkel om at sirkulærøkonomi på sitt beste er konkret og praktisk, men at det står i fare for å drukne i abstrakt ordgyteri. Vi snakker om reparerbare sko på Hadeland, behovet for et systemskifte for å muliggjøre sirkulære forretningsmodeller og møbelprodusenten Vestres utfordring i å endre forretningsmodell i sirkulær retning. Cathrine trekker paralleller til introduksjonen av HDTV og argumenterer for at det tar syv år å gjøre et systemskifte. Vi snakker om gledene ved at det nå finnes tusenvis av sirkulære startups, fremsnakker verdien av god historiefortelling, og snakker om utfordringene ved dundyner. Sveinung trekker opp engangskoppene på fotballstadioner som eksempel, og Cathrine sier "følg penga!"